torsdag 29. juli 2010

På besøk hos Hilde



Hei fra 2 heldiggriser : -)) Lene og Trude har nå vært her i 2 uker, og det føles lenge siden Hilde sto inne på flyplassen grytidlig om morgenen,- mens de aller fleste andre måtte vente utenfor!

Ingen av oss har vært i India før, så vi snakker nyfrelste! Vi har fått en lett tilvenning til Delhi,- å dilte bak Hilde som bare ordner og dealer og har full kontroll! Det skjønte vi første dagen hun var på jobb og vi skulle klare oss på egenhånd...litt hetta et øyeblikk der ja... : - )

Delhi er så utrolig kontrastfull,- alt fra den smertelige fattigdommen til de kuleste stedene,- og igjen takket være  verdens beste guide. Vi har et par Indie-høner å plukke bare,- for hun har sendt oss til steder hvor vi kommer tilbake fullastet med poser. Og opplevelser,- ikke minst!! Vi er nå blitt velsignet av 4 forskjellige religioner, så nå må det bare gå godt herfra og helt ut he he...
Nå gleder vi oss til indisk syden og til soldansen i Kerala!





onsdag 21. juli 2010

Basant Lok


Shopping i Delhi er ikke helt som hjemme. Det er få steder der man kan gå i en butikk og få alt man trenger av matvarer og det de ellers har i vanlige matbutikker hjemme. Det er jo for all del positivt det. Jeg har jo mange ganger etterlyst små spesialbutikker i tillegg til de store kjedebutikkene. Men det var altså i tillegg. 

Har hørt at det finnes store butikker her også, men jeg vet ikke helt hvor ennå, så jeg er stadig på jakt. 
Har blitt anbefalt et marked der det skulle være to ganske store og bra matbutikker, så i dag dro jeg ut på tur. Til Basant Lok. 

Stedet i seg selv kunne vært ganske koselig med bra utvalg av butikker, restauranter og utesteder. Hadde det ikke vært for utrolig mye søppel og fluer. Og litt kuskit... Det var nemlig ikke så masse folk der, men det var rikelig med kuer. Tror det er det stedet jeg har sett flest kuer hittil i Delhi. Og det morsomme var at det var ingen som brydde seg om de. Ikke i det hele tatt. Folk gikk bare forbi som om de ikke var der, og så heller rart på hun norske som fulgte etter kuene og tok bilder av de. Bykuer er jo bare utrolig gøy! Spesielt når de er så fine som disse:




Restauranten jeg ikke gikk på...

Greit nok at det ikke er lov til å røyke, men når jeg ikke engang kan ha med ammunisjon...da kan de bare ha det så godt.


onsdag 14. juli 2010

Uvær i Delhi mandag 12.juli

Ikke like spektakulært som lynet som var i sør- Norge, men litt spesielt siden det var så tett. Vet ikke hvor lenge det varte, men det var sikkert nærmere en time. Dette er filmet fra terassen min etter at regnet hadde roet seg.


Det regnet forresten 51.4 mm ila tre timer i følge Times of India og hittil har jeg lest om 18 døde som følge av uværet. Noen av elektrosjokk, noen under sammenraste hus og noen druknet i en oversvømmelse. Så det er langt i fra bare bare med uvær i en by som denne.  

onsdag 7. juli 2010

I hate luv storys

Var på kino på søndag og så en romantisk komedie. På hindi. Uten tekst. Men som med de fleste sånne filmer er handlingen ikke spesielt komplisert, så det gikk veldig greit.

Alle indiske filmer med respekt for seg selv har musikkvideo med tittellåten, og det har selvfølgelig denne også. Hele denne dansesekvensen var forresten med i filmen også.

Enjoy!

lørdag 3. juli 2010

Commonwealth games 2010


Som jeg tidligere har nevnt er dette den store greien i Delhi for tiden. Alle skolene har måtte forskyve årets ferie og alle offentlige kontorer som kan, har feriestengt under lekene. Lærere og offentlige ansatte har fått beskjed om at det kan være lurt å ta ferie borte fra Delhi. Myndighetene frykter nemlig transportkaos og prøver så godt de kan å begrense problemet. 

Det er tydeligvis et voldsomt logistikkarbeid på gang. I tillegg til at det bygges metro og at byen pusses opp. Dette krever jo en masse arbeidskraft, og det er jo bra. Folk trekker inn til byen, for her er det jobb å få. 

Men det virker ikke helt som om det er lagt til rette for denne arbeidskraften. Mange av arbeiderne bor i alle fall under veldig dårlige forhold. Det er ikke noe nytt i det. Vi har hørt det før. De priviligerte sitter på kontorer og gir ordrer. Det er ikke de som står ute i 45 graders varme og jobber for å få alt ferdig i tide.

Nå skal det sies at jeg uttaler meg uten å ha undersøkt fakta på noen som helst måte. Jeg skriver kun på bakgrunn av det jeg ser langs veien hver dag. Provisoriske telt og hardtarbeidende mennesker. 

Det er ikke så lett å se, men bildet under er av hjemmene til både voksne og barn. I en midtrabatt mellom en seksfelts, tungt trafikkert, vei og nabolaget der jeg bor. I tillegg er det like ved en avløpselv. Eksos på ene siden og avløp på den andre gir ikke akkurat frisk luft. 
                                       

Leirer som dette finnes veldig mange steder i byen. Spesielt i nærheten av der de bygger metro eller anlegg til lekene. (bildene er tatt i fart, derfor litt uklare)




Jeg håper virkelig at jeg tar feil. At Indiske myndigheter har gjort alt de skal og bør og må. At disse menneskene velger å bo sånn selv. Fordi de har lyst. Virkelig. 

Commonwealth - Felles velstand. 

Turistfelle nr.3

Ja da. Så skjedde det igjen. Skjeggete mann med turban ville fortelle meg om livet og kjærligheten.

Ny gate, ny mann, men samme tilnærmingsmåte og til og med samme ordvalg som han forrige. Måtte flire litt da jeg hørte det. Så og si ordrett. "Madam...I see you have a good aura...I can see in your eyes that you are a good person. Doing good for others. But they doesn't always do good for you." Og så videre... Prøvde å si at  at jeg hadde hørt det før, men det bare overhørte han. Var mer opptatt av hvilket land jeg kommer fra. Da jeg sa Norge ble han veldig oppglødd og viste meg visittkortet til en norsk person i Delhi som jeg faktisk kjenner. Jeg er jo nysgjerrig i utgangspunktet så jeg hadde snakket med ham uansett. Men trikset funket. Jeg tenkte akkurat det han ville at jeg skulle tenke.

Til forskjell fra sist var jeg denne gangen veldig tydelig på at jeg ikke kom til å gi ham masse penger. Jeg var også veldig tydelig på hva jeg ville og ikke ville vite noe om. Får helt angst av tanken på at noen kan finne på å si noe negativt om fremtiden eller når jeg skal dø.

Han sa ingenting om det. I stedet fortalte han meg om personligheten min. Skremmende treffende. Begynner å lure på om alle har de samme problemene, eller om jeg bare er så lett å lese. Tror egentlig litt på det første, for mine greier er liksom ikke veldig sære eller spesielle. Men det er jo litt rart at han påpekte akkurat de tingene han gjorde.

I tillegg fikk jeg konkrete opplysninger om en dato og noen årstall der det skal skje ting. Hvis han har rett har jeg (heldigvis) gode ting i vente.

Litt gøyere enn sist. Ingen grining og mye billigere.
Hjelper å ha vært ute en tropenatt før.