Livet og sånt

Som dere kanskje har skjønt er ikke livet i Delhi bare en dans med aper på palmeblader, men også raseri i regnet.
Dette byen har en spesiell effekt på folk, og alle jeg snakker med (utlendinger - som meg selv) har det på samme måte. Man kan veksle mellom å være veldig glad og veldig sint i løpet av kort tid. Man får med andre ord testet seg selv på godt og vondt, og oppdaget sider ved seg selv man kanskje ikke var helt klar over. Ikke minst så får man testet tålmodigheten. Og god trening i falske smil.

Som feks hin dagen da jeg stakk innom en skjønnhetssalong jeg oppdaget i nabolaget mitt. Siden jeg ikke hadde vært der før ville jeg gjerne vite hva de kunne tilby, og hvor mye det kostet. Så jeg gikk inn og spurte om de hadde en prisliste. - Nei, det hadde de ikke. Men hvis jeg ville komme inn på kontoret til hun som tydeligvis var daglig leder, så kunne vi sette oss ned å snakke om det.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til det, men forstod at det var eneste måten å gjøre det på, så jeg gikk med på det.
"What you want, madam?" Jeg var jo egentlig bare litt generelt interessert, så jeg prøvde igjen å spørre om de hadde en oversikt over tjenestene de hadde å tilby. - Nei, det hadde de ikke. "What you want, madam? You want massage?" - Ja, massasje høres jo fint ut. Men hvor mye koster det da?
Hun begynte å ramse opp forskjellige typer massage, og priser på disse... Til slutt måtte jeg spørre om hun kunne skrive det ned, for ellers kom jeg til på glemme det før jeg kom hjem.
Og da...etter 10 min med dikkedering reiser hun seg, går ut av kontoret, og kommer tilbake med en prisliste! 6 siders meny over alt alle tjenester, med priser.
Da er det bare til å puste med magen, og la være å si det man tenker. Det samme gjelder også når man sitter og ser på menyen og de forteller deg hva som står der. Man leser om priser for hårklipp feks og så sier de "we have hairkutting and trimming. And coloring." Javel..
Mitt neste spørsmål var hvor lenge de hadde åpent. Da jeg da fikk svaret "till late". Da var det nok for tålmodigheten min for denne gang, så jeg takket fint for meg og gikk.
(Har vært tilbake der etter det for å farge håret. Veldig hyggelige folk, og billig, men de var dessverre ikke så flinke. Skal prøve pedikyr neste gang. Kanskje det går bedre.)

Dette høres sikkert ikke ut som en big deal. Men poenget er at dette ikke er noe enestående eksempel. Det er en del av den indiske kulturen som vi opplever daglig, og gjerne flere ganger for dagen.

Som på søndag da jeg og en kollega var på en relativt dyr restaurant forå spise lunsj.
Vi fikk utlevert drikkemenyen, men det stod ingenting om kaffe i den, så kollegaen min spurte om de hadde noen kaffemeny. - Nei, det hadde de ikke. "What you want madam?" Forsøket på å forklare at hun ikke visste helt hva hun hadde lyst på og at hun derfor gjerne ville vite hva de hadde, var så vanskelig å forstå at vi til slutt hadde satt tre hjelpsomme kelnere i sving. Men ingen kunne hjelpe..
Til slutt hadde smilet stivnet og hun gikk lei av å prøve, så hun ba heller om dessertmenyen.
Og hva fant hun på den? I tillegg til desserter, selvfølgelig. - Kaffemenyen!

Og sånn går dagan. Man kan bli sprø av mindre.

Men så har man dager som i forgårs da jeg møtte en villape utenfor inngangsdøren på ambassaden når jeg skulle gå hjem, og i det jeg forlot ambassadeområdet og gikk for å finne en rikshaw kjente jeg røkelseslukten fra det lille tempelet oppi gaten og varmen fra luften, og jeg tenke på hvor deilig å gå med sandaler i dammene når det regner.
Og man har morgener som i dag da jeg traff fruktselgeren som kom trekkende med fruktkjerren sin. Jeg spurte om å få kjøpe en banan. Han bare ristet på hodet på den indiske måten, smilte og ga meg en banan gratis.
Og man har kvelder som i går da husvertinnen min hadde kurs i hvordan-ta-på-en-sari med meg, og hun kommer med indiske "sweets" (konfektgreier laget av nøtter, melk, sukker bla. Mektig og litt kvalmende) for å ønske meg lykke til på reisen min til Italia, i tillegg til at de har kjøpt bursdagspresang som jeg måtte ta med til pappa.

Nå mens jeg sitter her og skriver fikk jeg  forresten nettopp en reklamemail fra et hotell der det stod at "Five days in Bhutan can change the way you see the world for ever." Det verste er at jeg tror at de har pittelitt rett. Må komme meg dit, men vet bare ikke helt hvordan. De har nemlig en regel om at man må bruke 250 Dollar pr dag når man er der. det inkluderer mat, drikke, overnatting, guide, transport osv. Men likevel. Det er mye penger når man tenker på at man kan få en helg med 6 timers togtur t/r, 2 netter på hotell og mat for ca NOK 500,- i India.

Men, men. Skal ikke klage. I det hele tatt. Har fått beskjed om at jeg skal på jobbseminar i Hanoi, Vietnam, i november. Mandag til torsdag på seminar og så tar jeg langhelgen der i tillegg. Vietnam står høyt på listen over steder jeg har lyst å reise, men jeg hadde trodd at det ville bli en stund til jeg kom meg dit. Så dette er bare utrolig stas!

Og i kveld reiser jeg til Italia for å feire pappas bursdag og tilbringe en uke i Toscana med familien og venner av familien. Er redd det blir litt kaldt i og med at jeg er akklimatisert  etter Delhi-temperatur.. Airconditionen på soverommet mitt står jevnt på 26 grader, og da synes jeg det er kald... Men, men. Har med varme klær.
Uansett så gleder jeg meg til kjekke folk. Og Europa. Det skal bli deilig å ikke være minoritet, spise god mat (som ikke er sterk), drikke god vin, kanskje få tatt skikkelig dusj (her bruker man stort sett dusjbøtte og øse, så jeg har lært meg å verdsette en god dusj) og puste frisk luft. Hvis jeg i tillegg får bade i sjøen, så skal jeg være superfornøyd! :)

Hvis du spør utlendinger som bor her om de liker India får du stort sett et klart ja. Men hvis du spør om de liker Delhi er svaret litt mer komplisert. "Delhi grows on you" var det noen som sa engang. Og der må jeg, og mange med meg, si meg enig. Det er et utfordrende og kontrastfylt sted å bo, men hvis man klarer å ta inn over seg alt det fantastiske byen, og ikke minst omegn, har å by på, så er det egentlig veldig fint å være her.
Det skal bli deilig med en pause, og selv om jeg savner venner og liver mitt hjemme, er det er ganske fint å vite at jeg skal tilbake. Føler meg veldig heldig.

God helg til alle som måtte lese dette, og god tur til meg :)

Jeg er forresten veldig glad i kommentarer, og vil gjerne ha mer av det. Det trenger ikke være mye. En liten hilsen holder lenge. Hadde vært kjekt å vite hvem som er innom her :)