Bonjourno - Hilde i Italia

Som den observante leser har fått med seg var jeg en uke i Italia i september. Min far fylte 60 år og hadde i den anledning leid et hus like ved Lucca i Toscana sammen med familie og gode venner. 

Her i India er det, som jeg har nevnt før, mer regelen enn unntaket at bilder lyger, og at ting (feks hoteller) ser bedre ut på papiret enn i virkeligheten. Men sånn var det ikke i Italia. Ikke i Toscana. Ikke i Lucca. Og i alle fall ikke i Casa Monica. Alt levde opp til forventningene. Og mere til. 

(Og så må jeg bare nevne at sammenlignet med India (og spesielt Delhi) så var det utrolig rent og stille. Over alt. Alle bilene holdt seg i sitt eget felt. Det var ingen fløyting. Ingen spytting ut av bil- og bussvindu. Jeg så ingen som tisset offentlig og faktisk heller ingen som klødde seg. Alle doene var rene og man kunne trekke ned. Folk var utrolig høflige. Og luften var så ren. Og dette ryktet om at italienerne er så høylytte...bare tull. Fine Italia.)

(Lilla ord = linker, og bildene kan som alltid forstørres ved at du klikker på bildet)

Casa Monica

Selve huset lå utrolig fint til i en åsside med utsikt over Lucca. Helt tydelig at det eies av noen som er glad i stedet og huset, og setter sin ære i det. For det var tydeligvis lagt ned mye arbeid i detaljene som ga stedet sjarm og personlighet. Velstelt hage med fine blomster ute, og alle rommene var fine. Absolutt alle. På hver sin måte.
Det står i reklamen at husets eier er kjent for sine kokkekunster. Og det var heller ikke tull. Mamma og pappa hadde bestilt hjemmelaget mat til oss første kvelden, som var selve bursdagen. Det var et utrolig bra måltid med masse gode retter og masse god vin. Reklamen overdrev ikke litt en gang.

(Jeg ser at jeg har vært mest opptatt av å nyte tilværelsen, og har faktisk nesten glemt å ta bilder av huset, så jeg har lånt to bilder fra Prima Toscana. Men med så god reklame som dette, så regner jeg med at det er ok.)  

Lange kvelder rundt langbordet med utsikt utover Lucca - ikke feil. (Bildet er lånt fra Prima Toscana)

Kjempefint basseng like ved huset. Det var dessverre ikke tid og vær til å bruke det så mye som vi hadde tenkt, men vi fikk nytt det litt likevel. (bildet er lånt fra Prima Toscana)

Utsikten

Nabogården og utsikt over Lucca

Jeg tror det nesten ikke selv, men det er helt sant. Jeg var oppe veldig tidlig en morgen. Stod opp halv åtte. Helt av meg selv. Og gikk tur. For det var jo så fint vær.
Jeg har selvfølgelig dokumenterte det for ettertiden, og selv om det ikke synes så godt på bildene akkurat hva klokken er , så er den altså alt for tidlig for å være ferie. Dette er altså Casa Monica - omegn:

Dette er den utrolig kule, og så-lokal-som-det-går-an, restauranten vi spiste på andre kvelden. Her bestemmer kokken hva du skal spise og du får servert masse småretter. Kortreist mat. Og lokal vin som serveres i små vannglass. Fantastisk bra sted. 

Dør nummer to midt i bakken er døren inn til den lokale alimentari - dagligvarebutikken. Ikke store butikken, men de hadde ferskt brød, skinke og ost. Alt man trenger. Og se så fint. Ingen store pragende skilt som ødelegger idyllen. 

Lucca

Lucca var utrolig koselig. Masse fine hus, kirker, menn, butikker, detaljer på hus...i det hele tatt. Veldig bra. Og det som var ekstra gøy var at 13.september feires Luminara di Santa Croce i Lucca. Da pyntes husene med titusener av levende lys og så har de en religiøs prosesjon gjennom byens gater. Og der var vi. 

Lysene rundt vinduene og i stjernene over døren er klar til å bli tent.

Byen pyntes for kveldens feiring.

Og så kom regnet. Monica (som eier Casa Monica) hadde sagt at det alltid regnet denne dagen. Og jammen fikk hun rett. Men mamma visste råd og kjøpte regnkapper til hele gjengen. Mye latter. Vi lo, og alle andre lo med oss. Og alle var tørre(re). Beste kjøpet på lenge.  

Lysene tennes.

Måtte bare ta med dette bildet. Synes det er utrolig bra. En utrolig vittig gjeng. Og det beste var at regnkappene holdt alle varme(re) sånn at vi fikk sett prosesjonen. 

Folk venter tålmodig i regnet. 

Og så kom prosesjonen. Vi klarte aldri helt å få med oss hva som var det aller helligste innimellom blodgivergrupper, brann- og politifolk, menigheter, kor, prester osv. Men han her karen i rosa, han tror jeg var ganske hellig. 

Siena

Så var det tid for utflukt og turen gikk først til Siena. En nydelig middelalderby på toppen av en høyde (det går rulletrapp opp!!). Som det står i artikkelen jeg har linket til; "Det er som å vandre i en kulisse fra en historisk film". Helt utrolig hvor godt de tar vare på alt. Og det beste er at det bor folk der. Det er ikke en by som kun er iscenesatt for turisme, men en levende by. Helt vanlige folk lever helt vanlige liv.

Vi spiste lunsj på Piazza del Campo med utsikt til rådhuset som sies å ha vært inspirasjonen for rådhuset i København. Etter det ville folk litt forskjellig, så da gikk Lene og jeg oss vill. For det stod det i boken. "Gå deg vill i Siena". Så det gjorde vi. Nå skal det sies at det var veldig lett å finne tilbake. Men likevel. Anbefales. Jeg gjør det gjerne igjen.  

Venter på damene... 

Duomo

Romulus, Remus og ulven

Piazza del Campo

Piazza del Campo

San Gimignano

Etter noen timer i Siena dro vi videre til San Gimignano. En nydelig, levende, middelalderby som i sin storhetstid hadde 72 tårn. Iflg. Wikipedia stammer tårnene "fra striden mellom Guelfiene og Ghibelliniene. Det var her som i en lang rekke italienske byer velstående familier som for forsvar og prestisje bygget tårn." Sånn er det. Noen kjøper Ferrari og noen bygger tårn. Grunnen er nok akkurat den samme. 

Uansett. Utrolig vakker by. Og verdens beste is. Helt sant. Gelateria Di Piazza er to ganger verdensmester. Jeg prøvde bringebær og rosmarin- isen og den var i alle fall sinnsykt god.

Fine systro på fine plassen.

Fine butikken. Vin, skinker, ost, oljer, villsvinhoder....

Fjell - og strandtur 

Neste utflukt gikk over et fjell og ned til en strand. En tur vi fikk anbefalt av Monica i Casa Monica. Veldig fin tur, men kanskje enda finere for folk som ikke har smale, svingete veier der de kommer fra. Vi har jo sett sånt før. 

Men det jeg ikke hadde sett før var et marmorbrudd. Og spesielt ikke et på toppen av et fjell. Så det var jo litt interessant.

Men det beste var stranden.
Gode varme sanden. Sjøluft. Sjøvann. Himmelen.

Er bare veldig, veldig, veldig glad for at vi var der i lavsesong.

  

Marmorbrudd

Gruppemøte

 Marmorbrudd på toppen av fjellet

Strandpromenaden

Stranden!!!!

Skjønnar du ka eg menar?

Grilling 

Og så grillet vi.
Flere kvelder. Eller det vil si at noen grillet, noen laget salat og noen passet på vinen. 

Ikke et vondt ord om den italienske maten. Verken om pasta eller pizza eller noe annet. Men den grillmaten og salaten som vi laget selv "hjemme" i Casa Monica er noe med det beste jeg noengang har spist. Det kan ha noe med omstendighetene å gjøre. Helt sikkert. Men det spiller ingen rolle. Det var uansett helt, helt fantastisk.

Var så opptatt av maten at jeg tok ikke så mange bilder. Men her er i alle fall et bilde som dokumenterer noe av maten sammen med pappa, som var en av de eminente grillmestrene. 

Hele gjengen samlet rundt bordet en av kveldene.  

Firenze 

Både Lene og jeg fløy til og fra Firenze, så siste dagen ble tilbrakt der. Veldig flott by med masse fint å se, men mye turister selv i lavsesong. Veldig kjekt å ha sett litt, men jeg likte de små middelalderbyene bedre. 

Fine karusellen

Verdens kuleste presenning

Statue av nakne menn. 

Selveste

Ponte Vecchio - eneste broen i Firenze som ikke ble ødelagt under 2. verdenskrig

Bestesystro, mamma og pappa

Tusen takk for turen alle sammen. Det var utrolig kjekt!! 

Hvis jeg bare kan få komme med en liten klage så vil jeg gjerne få si at uken gikk alt for fort. 

Italia, jeg kommer tilbake.