Makeløse Varanasi - City of Light.

Eller "Reisen til det aller helligste".
For det er det det er. Det aller helligste stedet på jord for hinduene.
For oss andre er det en av verdens eldste levende byer med en historie som strekker seg 3000 - 5000 år tilbake i tid. Eller som Mark Twain sier det:

Benares er eldre enn historien, eldre enn tradisjonen, til og med eldre enn legenden, og føles dobbelt så gammel som historien, tradisjonen og legenden til sammen.  

Min ynglingsreisebokforfatter; Per'en skriver følgende:

Først lyder hundeglam, deretter tramping av nakne føtter gjennom de trange smugene. I grålysningen tripper hinduistiske pilegrimer i safrangule kjortler og med hvite penselstrøk i pannen gjennom den sovende byen ned mot elven.
Når solen står opp over Ganges og trappene skinner i gull og vannflaten glitrer, må man være der. Det er det magiske øyeblikket i Varanasi, og det varer høyst en halv time. En stemme roper gjennom en høytaler, små klokker kimer fra et tempel. Pilegrimer stiger verdig ned i elven til vannet når dem til midjen, de løfter hendene sine, som er fylt med vann, mot solen som gir byen sin gullglans. 

 Og der skal vi. I morgen. Mamma, pappa, Hildegunn, Sylvi og jeg.
Jeg var der i 2004 og ble totalt forelsket. Det er det mest magiske stedet jeg noen gang har vært. Det er noe med stemningen. Atmosfæren. Veldig spesielt.
Merker at jeg er nesten litt nervøs for å reise tilbake. Tenk om ikke det blir like bra som sist. Tenk om jeg har glorifisert opplevelsen i hodet.
Men det blir det. Og jeg har ikke det.
Det blir fantastisk.
Og jeg gleder meg.
Skikkelig.