Alwar og Jaipur

(Hvis du trykker på ord som er blå eller lys grå vil du komme til en side med mer info)

Når man bor i et så utrolig spennende og mangfoldig land som India synes jeg det er viktig å prøve å få sett seg litt rundt. Denne helgen bar det derfor ut på tur. 

Planen var egentlig å reise til Amritsar for å se sikhenes gyldne tempel. Men det var ikke så lett som vi hadde trodd. Vi kunne nemlig bare få togbillett en vei, og det er jo litt upraktisk når man må på jobb mandag morgen. 

Ny plan. "Hvorsomhelst innen en rimelig radius fra Delhi", sa Kari. Min kollega, venn og reisefølge. Ok. Jeg tok en titt på kartet og fant en by som heter Alwar, som ligger i delstaten Rajasthan, bare 2,5t fra Delhi. Det stod at det var masse fint å se i byen, og at turistene ennå ikke har oppdaget den for alvor. I tillegg skiltet de med mange templer, et bypalass (som riktignok for det meste består av kontorer, bortsett fra øverste etasje der det er museum), fort, palass med innsjø og for ikke å glemme; et tigerreservat. Når vi i tillegg fant hotell med svømmebasseng, da var vi overbevist. Alwar it is. 

"Hvorfor i alle dager skal dere dit??!!" var responsen vi fikk fra de andre på jobb da vi fortalte om planene. - Det er jo kjekt å se noe litt utenfor turistløypen, og så var det jo en del å se der.. Og uansett så får man jo en god opplevelse. 

Vi skaffet togbilletter - dvs vi gjorde det på den indiske måten; "noen" skaffet oss togbilletter - og så bar det ut på tur. 

Må forresten bare nevne vi fikk hjelp til å finne riktig vogn på toget av en indisk evnukk, en såkalt hirja. Utrolig stas! 

Alwar

Ja, hva skal man si. Hotellet vi hadde bestilt var ikke helt som forventet. Jeg fikk litt bange anelser da jeg ringte for å reservere rom og mannen som tok telefonen kun svarte med enstavelsesord, og til slutt bare tung pusting. Men hotellet så fint ut på bildet, og det hadde fått gode anmeldelser fra tidligere gjester, så jeg valgte å være positiv og tenkte at "en mann gjør ikke et helt hotell".

Jeg hadde forsåvidt rett i at mannen ikke gjorde hotellet. Men bortsett fra det så var det bare "helt ok". Ikke spesielt fint og ikke spesielt stygt. Bassenget var lite, og ikke så usjenert som vi hadde håpet, og hotellet lå et stykke lenger fra sentrum enn vi hadde trodd.

Rart med det. Jeg har vært på så mange indiske hoteller at jeg burde etterhvert lære meg å lese mellom linjene. Her, som i boligannonsene hjemme, betyr gjerne sjøutsikt at du ser sjøen hvis du står på en stol og ser gjennom øverste hjørnet på vinduet... Men jeg glemmer det likevel fra gang til gang, for plutselig finner man et som passer til beskrivelsen og da er alt glemt. Uansett så gjør det ingenting så lenge det ennå er lyse dagen og man bare kan dra videre for å finne et annet. Så det gjorde vi. 

Førsteinntrykket av Alwar fikk vi derfor sittende i en sykkelrikshaw mens den mannen dere ser ryggen på her, syklet oss fra hotell til hotell helt til vi fant et vi var fornøyd med. Han var ganske svett og sliten til slutt, men tror vi betalte greit, så det veide forhåpentligvis opp. 

Kari foran hotellet vi endelig valgte. Hotel Alwar

Rommet vårt

En annen ting jeg aldri lærer er å ikke ha for store forventninger. Selv om jeg egentlig innerst inne viste at Alwar ikke var en pittoresk liten by, så klarte jeg ikke la være å håpe. Dessverre så er verken pittoresk eller sjarmerende ord jeg vil bruke for å beskrive byen. Den var slitt, støvete og full av menn som drakk te og slappet av i skyggen. Vet ikke hvor alle damene var. Vi så noen, men de var helt klart underrepresentert. Må innrømme at vi lo mye når vi så hvor vi hadde kommet. Ikke akkurat det mest opplagte turistmålet. 

Noen av de få damene vi så på veien. Og kuer.

Alwar sentrum

Lokale hjerteknusere

Utrolig mange fine kuer i byen. Akkurat denne ble litt nærgående. Liker de helst på pittelitt avstand.

Vi fant altså fort ut at Alwar ikke var helt det vi hadde håpet på. Spesielt siden vi i tillegg fant ut at de fleste tigrene var borte fra parken, så det ville være lite å se der. Vi fulgte derfor et råd vi fikk av hotellbestyreren på hotellet der vi bodde. Nemlig å få tak i en taxi som kunne kjøre oss rundt for å se de viktigste tingene, for så å kjøre oss til Jaipur - den rosa byen. Som sagt så gjort. Første stopp: fortet Bala Quila.

Her er vi på vei opp mot fortet. Tror det er et tempel det som er midt i bildet, litt oppå fjellet, men jeg vet ikke hvilket det er .

Info om fortet Bala Quila

Vi nærmer oss...

En hyggelig gjeng vi traff på vei opp til fortet

Hovedporten

Tydelig at det er lavsesong for her var det full restaurering på gang. 

Nesten som den kinesiske muren. Utrolig fint.

Alwar sett fra fortet

Neste stopp på sightseeingturen:

The Alwar Vinay Vilas Mahal - Bypalasset

Svett og blid turist.

Etter litt sightseeing i Alwar satte vi kursen mot Jaipur. Utrolig masse interessant å se langs veien. Som for eksempel fine kameler.

Jaipur

Etter en kjempefin biltur ankom vi Jaipur. Den rosa byen. Egentlig er det bare gamlebyen som er rosa, og det har den vært siden 1883 da den ble malt i forbindelse med prins Alberts besøk. Rosa er velkomstfargen iflg rajputkulturen. 

Som tidligere nevnt snakker guidebøkene av og til sant, i dette tilfellet stemte det. Det første hotellet vi sjekket viste seg også å være det beste. Et lite palass fylt med luksus og fine detaljer.

Hotel Shapura House

 

Rommet vårt:

stuen

soverommet

Balkongen og en veldig lykkelig Hilde med iskald Kingfisher

Om kvelden gikk vi ut og spiste veldig god tandoori kylling

Søndag var det tid for sightseeing. Vi hadde bare noen timer før vi skulle ta toget hjem, så vi fikk ikke sett så mye, men vi tok oss tid til en runde på bypalasset

Og til slutt: shopping