Legebesøk

Jeg var hos en lege hin dagen. Indisk sådan. Ikke fordi jeg er syk, men fordi jeg måtte få satt en vaksine. Noen vaksiner må nemlig settes i flere doser med bestemte mellomrom, og dette var en sånn. Uansett.

Venterommet så ut som et venterom slik vi så de i Fjernsynsteaterets storhetstid, og de to resepsjonistene (det er alltid to - tre ganger flere folk på jobb her enn i Norge) var ikke akkurat overarbeidet.
Legen selv var en eldre mann bak en stor pult, på et kontor som absolutt stod i stil til resepsjonens 70-talls preg. Den teknologiske utviklingen hadde ikke nådd dit, for å si det sånn. Han spurte meg om navnet mitt og prøvde å tyde det som stod skrevet på pakningen til vaksinen. Ingen registrering, og ingen flere spørsmål. Men hva gjør vel det så lenge man får gjort det man skal. Og det fikk jeg. Tror jeg.... Han satt vaksinen så fort og smertefritt at det var grunn til å lure... Men han viste meg den tomme sprøyten etterpå, og jeg har merke etter stikket på armen, så da får jeg heller tro på det.

Da han var ferdig med å sette vaksinen, og jeg gjorde meg klar for å betale, ville han gi meg visittkortet sitt. De er veldig ivrig på det her. Alle butikker og serviceinstitusjoner deler ut kort til alle, i håp om at man forteller alle vennene om dem og kommer tilbake for å legge igjen masse penger. Hyggelig det. Han ville også gi meg visittkortet til sin sønn som er tannlege, i tilfelle jeg skulle trenge det. Jeg tok høflig imot, mens jeg tenkte at da skal jeg jaggu ha vondt. Kommer ikke til å gå frivillig til tannlege her.

Mens jeg smilte og takket for kortene fortsetter han: "men du har ikke barn, så du får ikke kortet til min andre sønn som er barnelege" - What!?  Jeg ble så paff at jeg ikke visste hva jeg skulle si. Han hadde ikke spurt meg et eneste spørsmål om sivilstand eller barn eller jobb eller noe som helst. Hvordan kunne han vite det da? "Kan du se det på meg?", spurte jeg. Og fikk et lurt smil tilbake; "ja, det kan jeg".
Prøvde å få ut av ham hvordan, men det ville han ikke si. Jeg fikk bare smil og svar om at han bare kunne se det.

Kan ikke huske at jeg noen gang har sett på noen og tenkt at "hun der har barn". Hvis jeg har gjort det, så må det ha vært fordi hun så ekstremt sliten ut. Så kanskje det er derfor. Jeg ser bare så utrolig fresh ut :)

Uansett så løy jeg på meg både mann og barn til en nysgjerring rikshawsjåfør en time senere. 3 barn. To jenter og en gutt. Aner ikke hvorfor jeg sa akkurat det. Men ikke søren om alle skal kunne lese meg så lett. Først skjeggete mann med turban og nå legen. Holder nå, lissom :)