Klagedag

Advarsel

Dette er et klage-innlegg, så hvis du ikke har lyst å høre meg klage, så kan du lese de andre innleggene, se på bilder eller komme tilbake en annen dag når jeg er glad og fornøyd med livet.

Om det er noen vits i å klage her? Ja, det handler jo om å få det ut. Har ikke så mange å snakke med for tiden, og de jeg snakker med vil jeg ikke klage så mye til. Her finnes verken fjell eller fjord der man kan stille seg å brøle (ikke det at jeg noen gang har gjort det, men jeg har hatt lyst) så da blir det her. Jeg kunne sikkert stilt meg opp ett eller annet sted her og ropt litt, men er redd jeg hadde fått problemer med politiet. De er visst ikke så glad i utlendinger. Kun penger. Så det blir altså her. Min egen private klagemur. To whom it may concern. Eller ikke…

Det jeg lurer på er bare hvorfor det skal være så utrolig vanskelig?

Hvordan klarer Airtel å sende 3 stykker den ene dagen for å installere internett (og hvordan klarte de å bruke 3!! timer på det?), mens de i løpet av tre dager ikke klarer å sende en eneste person når internett ikke fungerer som det skal?

Og hvorfor kan ikke de på kundeservice forstå at de må snakke sakte sånn at jeg forstår aksenten deres? - Nei, kjære Airtelmann, jeg klarer ikke å svare på enkle spørsmål på telefonen. Og det får meg til å føle meg hjelpeløs og forbannet. 

Og hvordan klarer madrassbutikken å sende meg feile madrasser når jeg to timer tidligere var i butikken og pekte på type og avtalte størrelse? Og hvorfor sender de en leveringsmann som ikke snakker engelsk og ikke forstår at jeg ikke kan betale for noe jeg ikke vil ha, og nesten får meg til å grine i fortvilelse over at vi ikke forstår hverandre?

Og hvorfor i huleste sender de ikke de nye madrassene til avtalt tid? Den madrassen jeg har er som et teppe på en planke og får meg til å verke i kroppen, så jeg må ha ny. I dag.

…og når de først kommer så vil de ha mer penger bare fordi de har sendt meg en vare som var dyrere enn den jeg bestilte. Det er jo som å bli oppgradert til 1ste klasse på fly og så bli bedt om å betale. De har tydeligvis ikke skjønt hvem de dealer med.

Og hvorfor i alle dager er man ikke automatisk utstyrt med akkurat så mye penger som man til enhver tid trenger, siden nesten ingen her kan veksle?

Hvorfor må man diskutere pris absolutt hver gang man skal dra noe sted med autorikshaw? De har takstameter. Hvorfor kan de ikke bare få det til å funke?

Og hva er det med indere og laken? Har de ikke laken? Hva bruker de oppå madrassen da? Det tok meg alt for lang tid å få tak i laken her hin dagen, og jeg betalte sikkert alt for mye når jeg først fikk noe som lignet. De i butikken må ha synes jeg var helt rar. For det første forstod de ikke hva jeg ville og for det andre ble jeg mer og mer fortvilet, og mer og mer visuell…  

Hva i alle dager er ”Letter of undertaking” og hvorfor må  noen bekrefte at de skal ta vare på meg mens jeg er i India? Er det ikke derfor man har forsikring? Og hvorfor har FRRO (Foreigners Regional Registration Officer) omtrent hemmelig adresse? Skal det være meningen at det er vanskelig å finne, og siden du først har funnet det, så skal du få lov til å komme flere ganger? Er det egentlig noen som har klart å få registrert seg første gang de var der? Drømmer alle offentlige kontorer i India om at det skal komme en ny Kafka og skrive Prosessen 2? Har de interne konkurranser med premiering på julebordet der det gis premier til de som har brukt mest ressurser på ingenting, og de som har fått flest til å grine?

Har hørt om folk som har et elsk / hat forhold til India, og spesielt Delhi. Akkurat i dag er jeg ikke spesielt begeistret selv, men det går nok over skal jeg se. Og bare så det er sagt så vil jeg ikke ha svar på spørsmålene. Kun forståelse. Ikke perspektiv. Kun medlidenhet. Ikke tenke på barna i Afrika, Gaza eller India nå. Bare nikke. Ja, fy søren så kipt. Spesielt i den varmen, ja. Man blir litt amper da. Helt forståelig ja. Må være slitsomt. Nikke, nikke. Her har du en kald øl og en klem J